Historie
Fra husmannsplass til boligstrøk
Plassen under Nordre Skøyen
Navnet kommer fra en husmannsplass under gården Nordre Skøyen. Selve plassen er borte, men et gammelt epletre i en hage i Hellerudfaret regnes som et tegn på hvor den lå.
Nordre Skøyen står fortsatt, nord i bydelen. Gården er fredet, og våningshuset fra 1700-tallet er bygget på en steinkjeller fra middelalderen.
Et hvilested på veien inn til byen
Oslo byleksikon tolker navnet som en oppfordring: «tra opp». Plassen kan ha vært et sted der folk og hester hvilte på veien gjennom Østmarka inn mot Christiania. Det samme navnet finnes andre steder i Oslo også, blant annet på husmannsplasser under Bjølsen og Smestad.
Gatene får navn
Trasoppveien fikk navnet sitt i 1933, Trasoppterrassen i 1944. Begge med dobbel p, og begge oppkalt etter husmannsplassen.
OBOS bygger
Aker ble slått sammen med Oslo i 1948, og like etter kom de første boligene. OBOS bygde to- og firemannsboliger i 1948 og 1949, de såkalte svenskehusene. Det meste av bebyggelsen på Trasop er fortsatt rekkehus og småhus.
Skole og idrettspark
Trasop skole åpnet i 1958 og fikk nye bygg i 1961 og 1963. Brakker sto i skolegården i rundt 30 år. Fra tidlig på 1980-tallet til 1998 var skolen slått sammen med Godlia. Senere kom Trasop idrettspark og hallen som i dag heter Oppsal Arena.
Mellom to bydeler
Trasop har aldri fulgt administrative grenser. Fra 1973 var strøket delt mellom to bydeler. Ved bydelsreformen i 2004 ble Trasop en del av bydel Østensjø, og Trolldalsveien ble grensen mot Alna.